Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Psykoselidelser hos voksne - pakkeforløp
Nasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.
Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.
Pasientforløpet starter ved henvisning, som regel fra den kommunale helsetjenesten/fastlege eller som videre utredning/behandling etter akuttinnleggelser. Dersom du har tegn til psykose kan du bli henvist til pasientforløp for psykose.
Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for tjenestetilbudet i forløpet. Underveis kan du ha perioder med behandling i sykehus, som døgnpasient ved et distriktspsykiatrisk senter eller få poliklinisk behandling.
For å sikre at du får god oppfølging har pasientforløpet det som kalles forløpskoordinatorer. Koordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål som gjelder timeavtaler og hva som vil skje i forløpet ditt.
Dette er en skjematisk oversikt over gangen i pasientforløpet og hva det inneholder:
Henvisning og vurdering
Du kan henvises til pakkeforløp for psykose når du har ett eller flere tegn på psykose.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern. Før du henvises skal den som henviser så godt det lar seg gjøre kartlegge og vurdere dine tegn og symptomer. Ved kartleggingen skal henviser, så langt det er mulig, sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen for å sikre god dialog og informasjonsutveksling.
forvirring eller store problemer med å tenke
stor endring i atferd eller svært påfallende atferd
sosial isolering
uvanlige eller avflatede følelsesmessige reaksjoner
stor svikt i personlig hygiene
uvanlige overbevisninger eller magisk tenkning
stor mistenksomhet eventuelt med ideer om å bli forfulgt uten at det egentlig er grunnlag for å tenke slik
tror at ens tanker kan høres av andre
uvanlige sanseopplevelser / hallusinasjoner (for eksempel hører stemmer)
endret opplevelse av seg selv eller omgivelsene
storhetsideer
Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.
Aktuell problemstilling
Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå
Iverksatt behandling og effekt av denne
Pasientens ressurser
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn
Familie/sosialt
Familiesituasjon
Barn som pårørende eller mindreårige søsken
Arbeid/skole
Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder
Tidligere sykdommer
Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning
Forventet utredning/behandling
Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling
Relatert helsepersonell
Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
Legemidler
Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk
Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko
Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon fra deg og de andre opplysningene i henvisningen. Føringer for vurdering av henvisninger finnes i prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.
Om det foreligger psykose eller mistanke om psykose har du rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mulig, helst innen 7 kalenderdager etter mottatt henvisning. Spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi skal delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger som gjøres i forløpet.
Når du er i et pasientforløp vil det være en forløpskoordinator som du kan henvende deg til og som har ansvar for og myndighet til å sikre et sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Forløpskoordinator har ansvar for å:
være tilgjengelig for deg og dine pårørende til du har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten
koordinere hele forløpet, også når man uteblir fra avtaler
ha et overordnet ansvar for at forløpstidene følges
informere, veilede og gi råd til deg og dine pårørende
koordinere avtaler og samarbeidsmøter om det er behov for det
samarbeide med forløpskoordinator i kommunen
Ved utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, og hensikten med den første samtalen er å bli litt kjent. I fortsettelsen gjennomfører vi en mer omfattende kartlegging. For barn og unge vil behandler som regel oppfordre til at foreldre deltar i utredning og behandling. Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema.
I forløpet er det også viktig med somatisk undersøkelse og blodprøver, dette vil oftest utføres hos din fastlege. Mange vil også bli anbefalt en CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Det er laget egne utredningsprogram for personer som har en psykose for første gang og for personer med tilbakevendende psykoseepisoder.
Når utredningen er ferdig og dine hovedutfordringer er avklart, skal det etter samråd med deg og dine pårørende gjøres en klinisk beslutning. Deretter avgjøres det om du har behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten eller fra andre instanser og det utarbeides en plan for videre behandling – en såkalt behandlingsplan.
Les mer om pasientforløp og utredning på helsedirektoratet.no:
I oppstarten av behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Behandling for psykose tilpasses individuelt og følgende behandlingstiltak kan spille en viktig rolle i akkurat din behandling. Behandlingstiltak kan være samtaler, medikamentell behandling, strukturert familiesamarbeid, musikkterapi, mestringsorienterte kurstilbud, fysisk trening, ambulant oppfølging og eventuell innleggelse på sengepost.
Behandlingen vil variere ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene, og behandlingen skal tilpasses til dine ønsker og behov. Det er svært viktig at du får kontinuerlig behandling i den perioden du trenger det, og at dine behandlere samarbeider med fastlege og eventuelle andre instanser som gir deg bistand. Dette er særlig viktig dersom du har omfattende eller sammensatte problemer, for eksempel på grunn av rusavhengighet.
Vi legger opp til at du får spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Behandlingen evalueres fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktig for å kunne gi god behandling.
Alle pasienter utarbeider en behandlingsplan sammen med behandler. Behandlingsplanen skal gi en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom pakkeforløpet. En behandlingsplan bør minimum inneholde:
dine ønsker og ressurser
behandlingsmål
rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
behandlingstilnærminger og tiltak
eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern
plan for å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid
Det er utarbeidet konkrete anbefalinger om ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Dette er ikke et selvstendig pakkeforløp, men alle pakkeforløpene har anbefalinger om kartlegging av somatisk helse og levevaner. Pasientens somatiske helse følges opp som en integrert del av behandlingen.
Behandlingstilbudet er tilpasset deg, og vi vil legge til rette for at du har innflytelse på egen behandling og oppfølging. I samråd med deg vil behandler lage en behandlingsplan som kan bestå av ulike behandlingsformer og i ulike kombinasjoner:
Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at du som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene dine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare deg bedre. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.
Når noen erfarer en psykose vil samarbeid med familien være et viktig tiltak. Et økt kunnskapsnivå om psykose hos familiemedlemmer kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.
Samtalebehandling kan være nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.
All fysisk aktivitet og trening er veldig viktig og skal være en del av din behandling. Aktivitetsnivå tilpasser du sammen med din behandler.
Noe av behandlingen foregår i grupper, som for eksempel mestringsgrupper som IMR og hesteassistert gruppeterapi, psykoedukative grupper og grupper for fysisk aktivitet.
Musikkterapi innebærer at man sammen med en musikkterapeut utforsker de muligheter musikken gir til å arbeide med utfordringer på en ressursorientert måte.
Hvis du er innlagt på en døgnenhet vil miljøet der du oppholder deg være tilrettelagt og inngå som en del av behandlingen. Dette kalles miljøterapi.
Mange med psykoselidelse har behov for et opphold på en døgnenhet en eller annen gang i løpet av sykdomsforløpet. Det å være på en døgnenhet handler ikke bare om å «være» eller oppholde seg der. Miljøet på en døgnenhet legges til rette slik at dette også har en god effekt på personene som oppholder seg der. Miljøet er også en del av behandlingen. Dette kalles «miljøterapi» og innebærer at personalet som jobber i miljøet (sykepleiere, vernepleiere osv.) hjelper deg å forbedre hvordan du fungerer i dagliglivet og hvordan du skal håndtere symptomer. Du får hjelp til å innføre en god døgnrytme og finne balanse mellom å være aktiv og å hvile. Du får også hjelp til å finne ut av og håndtere vanskelige symptomer. For de som sliter sosialt, gir miljøterapien gode muligheter til å øve på dette både sammen med miljøpersonalet og andre pasienter.
Oppfølging
Planlagt avslutning av pakkeforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Helsehjelpen skal evalueres, og en samlet evaluering av behandlingen bør gjennomgås når dere avslutter pakkeforløpet.
Ved avslutning av pakkeforløp for psykose vil det som regel være nyttig med videre oppfølging, og om det er flere tjenester skal dette koordineres og framgå i en individuell plan (IP) om du ønsker det. Kommunens koordinator har ansvaret for samordning av tjenester etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten.
Følgende skal gjennomgås og inngå i epikrisen (sammenfatning av pasientjournal):
Plan for videre tiltak og ansvar for dem, inkludert ivaretakelse av somatisk helse
Kriseplan som er forankret hos involverte aktører
Aktuelle avtaler, henvisninger og søknader
Oppdatert legemiddelliste
Eventuell sykemelding
Risikovurderinger, der det er behov, med beskrivelse av aktuelle tiltak
En navngitt fagperson er ansvarlig for oppfølging/koordinering av eventuelle videre tiltak i kommunen.
Du har egnet bolig og trygg økonomisk situasjon.
Du har tilbud om skole, arbeid eller meningsfull aktivitet eller en plan for videre tiltak.
Det er informert om hvor du og pårørende kan henvende dere ved behov for ytterligere behandling i psykisk helsevern.
Kommunal helse- og omsorgstjeneste/fastlege er informert om aktuelle selvmordrisikovurderinger/ voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak.
Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 bringer deg nærmest sykehuset. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.
Buss nummer 4 og 5 - gå av på busstoppet Sikthaugen
Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
Buss nummer 18 - gå av på busstoppetStorhammeren
På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.
Parkeringsområder ved Betanien sykehus som er tilgjengelig for pasienter og besøkende:
Parkeringshus ved Vestlundveien 23. Hovedinngang og dagkirurgi.
Parkeringshus Vestlundveiene 23A. Laboratoriet og radiologiskavdeling
Parkering ved Vestlundveien 19 Betanien Møte- og konferansesenter
Registrer med EasyPark eller P-skive.
3 timer gratis parkering (kl. 08–16, mandag–fredag).Utover dette koster det 15 kr per 30 min eller 160 kr per døgn.
•
Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.
Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.
Tilgang til gjestenettet på sykehuset
Koble deg til det trådløse gjestenettet (gjest.ihelse.net)
En nettlesar skal åpne seg automatisk. (Om påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Les nøye gjennom vilkårene.
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.
Trøbbel med påkopling til trådløst internett?
Sykehuset har dessverre dårleg nettverk noen steder stederr. Du kan derfor ha problemer med å få logge deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobber med å utbedre dette.
Har du ein nyere mobiltelefon, og har problem med å kople til det trådløse gjestenettet? Dette kan ha noe med nettverksinnstillingene på telefonen din å gjøre..
Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 bringer deg nærmest sykehuset. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.
Buss nummer 4 og 5 - gå av på busstoppet Sikthaugen
Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
Buss nummer 18 - gå av på busstoppetStorhammeren
På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.
Parkeringsområder ved Betanien sykehus som er tilgjengelig for pasienter og besøkende:
Parkeringshus ved Vestlundveien 23. Hovedinngang og dagkirurgi.
Parkeringshus Vestlundveiene 23A. Laboratoriet og radiologiskavdeling
Parkering ved Vestlundveien 19 Betanien Møte- og konferansesenter
Registrer med EasyPark eller P-skive.
3 timer gratis parkering (kl. 08–16, mandag–fredag).Utover dette koster det 15 kr per 30 min eller 160 kr per døgn.
•
Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.
Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.
Tilgang til gjestenettet på sykehuset
Koble deg til det trådløse gjestenettet (gjest.ihelse.net)
En nettlesar skal åpne seg automatisk. (Om påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Les nøye gjennom vilkårene.
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.
Trøbbel med påkopling til trådløst internett?
Sykehuset har dessverre dårleg nettverk noen steder stederr. Du kan derfor ha problemer med å få logge deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobber med å utbedre dette.
Har du ein nyere mobiltelefon, og har problem med å kople til det trådløse gjestenettet? Dette kan ha noe med nettverksinnstillingene på telefonen din å gjøre..
