Bipolar lidelse barn

Bipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hos andre mennesker.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Det er vanlig at en depresjonsepisode utløser behovet for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlege, skolehelsetjenesten, psykolog eller barneverntjenesten vil kunne sende henvisning til BUP. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
Diagnosen bør være kriteriebasert.
Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.

Utredning

Grundig utredning er en forutsetning for god behandling som er tilpasset behovene dine. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg i situasjonen du er i, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. Ved behov gjennomføres også felles samtale med familie og eventuelt andre pårørende.

Følgende punkter er sentrale under en utredning:

Problemer med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer og psykiske lidelser
Psykiske lidelser i familien
Bruk av rusmidler
Barndoms- og oppvekstforhold
Negative hendelser før og nå
Problemer i privatliv og arbeid
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Du får også spørsmål om eventuelle tidligere episoder med depresjon, mani eller hypomani. Dine erfaringer fra slike opplevelser er nyttig i behandlingen, blant annet for å kartlegge hva som utløste problemene og hva som hjalp deg den gang. Det legges vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmord. Behandleren din vil derfor spørre deg om du har tanker eller planer om å begå selvmord nå, og om du har forsøkt å ta ditt eget liv tidligere.

Ut fra hvilke plager du har og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen, skal behandleren din kunne stille en diagnose. Deretter setter dere i fellesskap opp en plan for behandling, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak.

Dersom du ønsker det, har du også krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette på helsenorge.no:

Individuell plan - helsenorge.no

g_4862410d_613b_4102_9dc0_3a9f6d37231e

Behandling

Behandlingen foregår vanligvis poliklinisk ved et distriktspsykiatrisk senter, der du kommer til jevnlige avtaler. Ved alvorlige episoder av dyp depresjon eller av mani, kan det bli aktuelt med innleggelse ved en døgnenhet i psykisk helsevern. Du kan også få tilbud om ambulante tjenester, der du som pasient ved behov kan få oppfølging i ditt hjem og nærmiljø.

Hva slags behandling du trenger er avhengig av hvilken type bipolar lidelse du har, hva slags fase du er inne i (depresjon, mani eller hypomani) og hvor alvorlig denne fasen er. De to viktigste tiltakene er medikamentell behandling og samtalebehandling. Det er vanlig at pårørende deltar i noen samtaler. Enkelte kan også ha nytte av elektrokonvulsiv terapi (ECT).

De vanligste elementene i behandlingen er:

Informasjon om bipolar lidelse og hvordan lidelsen kan forstås og mestres
Tilbud om medikamenter som stabiliserer stemningsleie og forebygger nye episoder
Informasjon om medikamenter, både fordeler og mulige risikoer og bivirkninger
Regelmessige samtaler der du og behandleren din samarbeider om å løse problemer i hverdagen din
Samtaler rettet mot utforsking og endring av uhensiktsmessige tankemønstre og negative følelser som angst, skam og skyldfølelse
Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for problemene dine i dag
Samtaler om mestring av vansker og dilemmaer i hverdagen din
Tiltak rettet mot jobb og skole
Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg en opplevelse av mestring
Tiltak for søvnproblemer og stabilisering av døgnrytme

Opplæring

Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om en psykisk lidelse. Du får tilbud om undervisning enten individuelt eller i gruppe sammen med andre pasienter. Temaer er kjennetegn på depresjon, mani og hypomani, medikamenter som kan være til hjelp, tiltak for stressmestring, og for å sikre stabile rutiner og god døgnrytme. Et viktig tema er dessuten utarbeiding av en plan for forebygging og mestring av nye episoder. Familien, eventuelt andre nære personer, kan også få et lignende undervisningstilbud.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilisere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

Litium er et grunnstoff som brukes mye i behandling av bipolar lidelse. Litium skal gis i små og presise doser, og du vil derfor bli fulgt opp med blodprøver for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikamenter kan være aktuelle i en manisk fase. I depressive faser brukes ofte også stemningsstabiliserende medikamenter.

Psykologisk behandling

Målet med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye sykdomsepisoder, lindre plagsomme symptomer som oppstår mellom episoder, styrke funksjonsnivået ditt og hindre rusmiddelproblemer og selvmord. Kunnskap om bipolar lidelse er viktig for at du lærer å kontrollere sykdommen bedre, og raskt søker hjelp hvis du trenger det.

Fire former for psykologisk behandling ved bipolar lidelse som har mange fellestrekk, er: psykoedukasjon, interpersonlig og sosial rytmeterapi, kognitiv atferdsterapi og familiefokusert behandling.

Døgnbehandling

Døgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.

Arbeid og psykisk helsevern

Langvarig sykmelding kan være uheldig ved depresjon og angstlidelser, fordi arbeid bidrar til å gi hverdagen form og struktur og gir mindre rom for passivitet og depressiv grubling.

Les mer om yrkesrettede tiltak og bruk av gradert sykmelding og tilrettelegging

Et par ute på tur og holder rundt hverandre. Bilde.

Oppfølging

Oppfølgingen er avhengig av hvor alvorlig lidelsen er og tilpasses etter behovet ditt.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, mens i andre tilfeller overtar fastlegen ansvaret for oppfølgingen.

Det er viktig at du tar medikamentene du har fått anbefalt av legen, at du lever et mest mulig sunt liv med regelmessig fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol og andre rusmidler. Vær oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søk hjelp i en tidlig fase. Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å hindre at sykdommen får utvikle seg.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Vær oppmerksom

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både deg og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine nærmeste.

Kontakt

Vestlundveien 21C Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

Vestlundveien 21C

5145 Fyllingsdalen

Finn frem

Praktisk informasjon

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 bringer deg nærmest vår barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

Buss nummer 4 og 5 - gå av på busstoppet Sikthaugen
Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Vestlundveien

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Det vil være kortest vei for deg om du parkerer ved VID vitenskapelige høgskole. Det er også parkeringsmuligheter i Vestlundveien 23 og 23 A.

Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

Koble deg til det trådløse gjestenettet (gjest.ihelse.net)
En nettlesar skal åpne seg automatisk. (Om påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Les nøye gjennom vilkårene.
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.

Trøbbel med påkopling til trådløst internett?

Sykehuset har dessverre dårleg nettverk noen steder stederr. Du kan derfor ha problemer med å få logge deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobber med å utbedre dette.

Har du ein nyere mobiltelefon, og har problem med å kople til det trådløse gjestenettet?
Dette kan ha noe med nettverksinnstillingene på telefonen din å gjøre..

Bipolar lidelse barn

Informasjon fra Helsenorge

Henvisning og vurdering

Henvisningsrutiner for helsepersonell