Diagnose
Angstlidelser - fobiske og panikkangst hos voksne
Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonelle frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.
Noen former for angst er forbundet med bestemte ting eller situasjoner (fobisk angst). Dersom du opplever plutselige angstanfall kalles dette panikkangst. Noen ganger kommer panikkangsten som lyn fra klar himmel, mens andre ganger er den utløst av fobiske situasjoner.
Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi angst kan fortone seg ulikt fra person til person.
Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet angst. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer angstsymptomer.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise. Vi vil på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
Varighet på utredning: 3-4 konsultasjoner
Behandler i sykehuset vil, tidlig i forløpet, ha fokus på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:
- Hvordan påvirker angsten din funksjon i hverdagen?
- Hvor lenge har du vært plaget med angst?
- Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
- Om du også har andre samtidige psykiske plager
- Er angsten isolert til enkelte situasjoner, eller ting?
- Hvordan er livssituasjonen ellers?
- Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager
Dette inngår ofte i utredningen:
- Din personlige historie
- Sykdomshistorie (anamnese)
- Strukturert klinisk intervju
Det er krav til utredning og diagnostisering innen 6 uker etter første oppmøte. De første konsultasjonene vil derfor bli knyttet til utredning. Ved mer komplekse tilstander utvides utredning til 12 uker.
Behandling
Det er mulig å få hjelp for angstproblemer. I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsmetoder. Du oppfordres til å ta opp uenighet eller usikkerhet med din behandler slik at dere sammen kan finne gode løsninger som er tilpasset dine behov.
Samvalg
Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Behandlingsmetoder
Kognitiv terapi og medikamentell (farmakologisk) behandling er i hovedsak behandlingsmetodene for fobisk angst og panikkangst. Psykoedukasjon og eksponeringsbehandling kan inngå i den kognitive terapien.
Behandlingen kan gis individuelt eller i gruppe.
Eksponeringsterapi
Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte uhensiktsmessige atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.
Psykoedukasjon
Psykoedukasjon omfatter opplæring omkring hvordan angsten kan komme til uttrykk gjennom kroppen, følelsene, tankene og overfor andre mennesker. Opplæringen vil også omfatte informasjon om hvordan dine handlinger som unngåelse kan være med på å opprettholde angsten. Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er.
Medikamentell behandling
Noen trenger en kombinasjon av medikamentell behandling og psykoterapi. Det vil bli vurdert individuelt. Enkelte medikamenter er ikke anbefalt i kombinasjon med for eksempel eksponeringsterapi, fordi eksponeringen vil få mindre effekt.
Oppfølging
Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.